Vita bandet – en vakker prestasjon
«Jeg har lært mye om meg selv. Jeg innser at jeg er sterk både fysisk og mentalt, og kan gjøre mye mer enn jeg tror. At jeg virkelig kan være positiv hver dag, og møte motgang på en god måte. Og at jeg føler meg best når livet er enkelt og har naturen like i nærheten.»
11. februar tok Sara Wänseth den første stavtakene på en tøff, utfordrende og selvutviklende skitur gjennom den svenske fjellkjeden. Noen dager før påske, sliten og stolt, var hun endelig i stand til å hoppe opp på den påskegule betongblokken ved Treriksrøysa - dit hun hadde kommet seg selv, helt alene og uten hjelp utenfra, fra Grövelsjön i sør. Etter 60 dager alene på ski hadde hun offisielt fullført Fjällfararnas Vita bandet!
Hvordan føltes det å krysse målstreken?
«Litt merkelig og med følelser av både stolthet, lettelse, tristhet og lykke. Jeg hadde forestilt meg møtet med Treriksrøysa i sol og med litt varme i april. I stedet fikk jeg vind og kulde, og jeg ble ikke lenger enn nødvendig. Nå har det gått noen dager, og jeg kan se tilbake på de fantastiske 60 dagene som på en eller annen måte gikk både fort og føltes veldig lenge.»
Hva har vært det absolutt tøffeste?
«Den aller siste uken, avstanden på 180 km fra Abisko til Treriksrøysa. Stormvind fra nord, bitende kulde og kraftig snøvær gjorde det til den kaldeste og vanskeligste uken. Jeg hadde en jevn motvind de 55 kilometrene over Torneträsk, og alt var hvitt. Jeg måtte bruke et kompass for å gå i riktig retning. Og vinden på det store, åpne platået gjorde at det ville være dumt å telte, så noen dager måtte jeg gå lange avstander for å finne ly.»
Hva har vært det beste?
«Fine skidager da kroppen var sterk og skiene hurtige. Og selvfølgelig - naturen og utsikten som har vært helt fantastisk! Den svenske fjellkjeden byr på så mye, det er så mange utrolig vakre steder. Jeg har nytt hver dag, på en eller annen måte. Møtet med hyggelige og oppriktig vennlige mennesker har også vært gode opplevelser.»
Hva har du lært?
«Jeg trodde jeg ville finne alle svarene om livet på turen min, at det bare ville "si klikk". Men det skjedde nok ikke... Men jeg har lært mye om meg selv. Jeg innser at jeg er sterk både fysisk og mentalt, og kan gjøre mye mer enn jeg tror. At jeg virkelig kan være positiv hver dag, og møte motgang på en god måte. Og at jeg føler meg best når livet er enkelt og jeg har naturen rundt meg.»
Har du noen tips til inspirerte eventyrere?
«Jeg tror mange vil klare denne typen tur, så lenge man er forberedt, har litt kunnskap og erfaring og har riktig utstyr. Det er lurt å sette seg delmål i stedet for å tenke på hele distansen. Et mellommål kan være etter en tøff oppstigning, eller når du får spise en god lunsj, eller hvile på en fjellstasjon.
En annen god ting kan være å trene i nedoverbakker, slik at du kan nyte dem i stedet for at de blir smertefulle på stive bein. Jeg så mange som tok av seg skiene i utforbakkene og det føles litt unødvendig. Derfor synes jeg at hviledagene er veldig viktige på en så lang reise. Kroppen må restitueres etter flere tøffe dager på rad. Jeg tror også at det å gå alene ga en ekstra dimensjon til turen. Det føltes så godt å tilbringe så mye tid med meg selv.»
Har du planer om å gjennomføre det Gröna bandet også?
«Ikke akkurat nå... Jeg tenker på myr, mygg og regn... Men på den annen side er jeg allerede ivrig etter å dra på lengre turer, så man vet aldri! Og fjellene om sommeren er helt fantastiske!»
