– Med riktige klær og fornøyde hunder kan du gå så langt du vil
Å få muligheten til å tilbringe flotte dager utendørs i naturen er en luksus som er få forunt.
Hver dag får Anneli og kollegene hennes i hundebarnehagen Tassa Tryggt selskap av 50 hunder. Hundebarnehagen hun startet i Nacka kommune utenfor Stockholm i Sverige har eksistert i 25 år, og som hun selv sier:
- Det er en skikkelig luksus å føle glede når du våkner om morgenen og vite at du skal på jobb. Hvem har det egentlig sånn?
Begynnelsen
Anneli har alltid vært omgitt av dyr, og drømmen om å drive hundebarnehage ble virkelighet i 1998. Den gang het den Maggies Farm.
- Det er helt sprøtt at det er gått 25 år siden jeg sto der med de to første barnehagehundene, Campi og Ellie! Vi er blitt kjent med så utrolig mange fine individer opp gjennom årene, både hunder og hundeeiere, forteller hun.
For å kunne drive hundebarnehage må man ha utdannelse og tillatelse. Anneli har både tatt kurs og en utdannelse innen adferdterapi og førstehjelp til hund.
Anneli har vært barnehageleder i snart 25 år, og er nå også eier
Hun forteller om sitt første minne med hunder, nemlig schæfervalpen Oksido.
- Oksido bodde hjemme hos dagmammaen min, han var fôrhund fra politiet og skulle utdannes til politihund. Men han var altfor snill på testene som ble utført, så han ble førerhund i stedet, sier hun.
Anneli beskriver hvordan valpen lyste opp dagene deres hos dagmammaen med gåturer, lek og piknik i hagen.
- Når vi skulle ha piknik, var det sammen med katten og skilpadden som også bodde der, mimrer hun. Det merkes at det er et fint minne som ikke er bleknet med årene.
«De gangene jeg var på jobb i hundebarnehagen og skulle ut med hundegrupper, nektet Akela å bli med, men ble i stedet hjemme for å passe Linnéa. Hun forsto nok ikke hvordan jeg kunne la datteren min være igjen der.»
Da Anneli fikk sitt første barn, datteren Linnéa, hadde hun en schæfertispe som het Akela. Akela tok søsterskapet på alvor og vek ikke fra Linnéas side.
- Akela passet på henne, sa fra til meg når hun hadde våknet om morgenen og hentet mistede smokker og leker. Da hun begynte å gå, var hun der ved hvert steg. Det var fantastisk å se den kontakten de hadde helt fra starten. Jeg fikk senere høre at navnet Akela var navnet på ulven som tok seg av «menneskevalpen» Mowgli (fra Jungelboken). Det passet jo veldig bra.
Hun forteller videre at Akela antaikelig syntes hun var en bedre mor enn det Anneli var.
- De gangene jeg var på jobb i hundebarnehagen og skulle ut med hundegrupper, nektet Akela å bli med, hun ble i stedet inne for å passe Linnéa. Hun forsto nok ikke hvordan jeg kunne la datteren min være igjen.
Akela til venstre og Amiga til høyre. Linnéas trofaste allierte.
Hundestallen – et harmonisk sted
Det er helt stille i den 300 kvm store hundestallen. Det kan umulig være 50 hunder her, tenker vi.
- Jo da! Alle er her, men i Tassa Tryggt er det viktig med trygghet, ro og harmoni, forteller Anneli.
Det merkes tydelig at hver enkelt hund finner roen. Det ligger hunder i alle størrelser og sover i forskjellige senger, sofaer og noen under pledd. Enkelte trette hundeøyne ser opp og lurer på hvem det er som er på besøk.
- Vi får ofte høre at det er veldig harmonisk hos oss og at det er vanskelig å tro at det er så mange hunder her. Og det er akkurat slik vil vi ha det!
Den gamle bygningen, som tidligere var stall for hester, ble omgjort til å huse hunder for 14 år siden. Med påbygg og 23 båser fordelt på to etasjer.
Nede i gangen henger det en stor, hvit tavle med små magnetskilt på, ett for hver hund. Noen hunder har prikker i forskjellige farger ved siden av navnet sitt. Det er et kodesystem vi bruker for å vite hvilke hunder som skal ha medisin, om det er tisper med løpetid, matpreferanser osv, får vi vite.
Hundene er i tillegg inndelt i ulike grupper til dagens gåturer, altså nesten som i en barnehage for menneskebarn.
En brun labrador som skal være med ut på tur, tasser forbi og tar forsiktig tak i armen til Anneli.
- Haha, dette er Scout. Vi kaller ham «borrelåsen» fordi han ofte fanger ting med munnen. En albue, en hånd, en arm eller et lett tygg i en rumpe som går forbi. Han gjør det med kjærlighet, men det er sjelden du kan passere uten å ha blitt festet i borrelåsen først.
Ingen slipper forbi borrelåsen Scout
En dag i barnehagen
Høstluften har inntatt naturreservatet i Erstavik sørøst for Stockholm. Noen vil si endelig, andre ikke. Den amerikanske journalisten Jim Bishop sa en gang at Autumn carries more gold in its pocket than any other season. Det kan vi nok alle være enige om.
Autumn carries more gold in its pocket than any other season.
Erstavik-feltet i Älta
Bortover den lange grusveien – som deler det store Erstavik-feltet i to – tripper 25 hunder sammen med sine hundeluftere Anneli, Malin, Linnéa, Emma og Andreas. Her herkser den samme roen som inne i stallen.
Hundene går sammen i godt planlagte grupper, for det skal være dyr med omtrent samme tempo og som fungerer godt sammen. Hver hund skal både få aktivitet og oppmerksomhet, og derfor er gruppene relativt små per ansatt.
- Vi synes at fem hunder per person er passe. Det gir trygghet til både hund og fører. Vi går tur med to grupper per dag, så vi er i mye bevegelse. Vi går mellom 1,5 og 2 mil om dagen.
Plutselig dukker det opp et lite, gråhvitt nøste, som viser kjærlighet på ekte hundevis: Noen kjappe slikk i øret på fotografen, før Emma rekker å stoppe henne. Det er Towa, en nederlandsk gjeterhund av rasen Schapendoes.
Towa-angrep!
Hundebarnehagen åpner kl. 07.00. Hundeeierne går inn selv og leverer hundene i båsene.
- Akkurat der er vi ganske annerledes enn andre barnehager. Jeg vil at hundeeierne skal ha innsyn i hvordan hunden deres har det i barnehagen, så alle hundeeiere er velkommen inn og kan levere/hente hunden sin i båsen. På den måten kan de i fred og ro si ha det til hverandre, før de fortsetter dagen på hvert sitt hold.
På formiddagen får alle hundene være med på lange gåturer,. Når én gruppe kommer tilbake starter en annen, og slik fortsetter det. I sommerhalvåret er hundene også utendørs i inngjerdede områder når de ikke går tur. De ansatte skifter vann, ordner med lunsj til hundene, gir eventuelle medisiner, rydder, klipper klør osv. På ettermiddagen er det nye gåturer, før hundene hentes én etter én.
«Med riktige klær og fornøyde hunder kan du gå så langt du vil»
For å få maksimalt utbytte av en dag ute i skogen med hundene, trenger du klær og sko som tåler all slags vær.
- Vi tilbringer 5–6 timer i skogen hver dag. Det er veldig viktig at vi har behagelige klær, som tåler tøffe tak! Vi liker å gå i variert skog og følge små stier. Til tider i ganske krevende terreng. Klærne må derfor tåle både fuktig høyt gress og grener. Med riktige klær og fornøyde hunder kan du gå så langt du vil. Det tåler å gjentas, men vi trives i jobben!
Når en dag i barnehagen er over, fortsetter kvelden for Anneli i neste stall, nemlig hestestallen. Hun er også beredskapshjem for hjemløse rotter og kaniner som enten er funnet utendørs eller blir tatt hånd om av fylkeskommunen.
- Foreningene jeg hjelper og støtter heter Råtthjälpen (Råttehjelpen) og Smådjurschansen (Smådyrsjansen). De gjør en fantastisk innsats!
Det er altså ingen tvil om hva som er Annelis kall i livet.
Andreas med labradortispen Tezla
Emma med puddelen Juni
Linnéa med Pella Cocker (puddelblanding) og Valentino, som er en pomeranian
Malin med Griffin, Sally og Lexi
