Naturen et tynt sted med dyp tid?

Lundhags journal møtte prest og forfatter av boken «Djup tid och tunna stallen» Are Norrhava, og pratet om natur og spiritualitet.

«Det var på en skitur oppe på fjellet. Plutselig strømmet tårer ned kinnende mine og hele meg blir fylt med en ubeskrivelig sterk følelse av tilstedeværelse. Vi er ikke alene, tenkte jeg da. Det er vanskelig å sette ord på, men det handler vel helt enkelt om noe vi ikke kan forså. Noe større som vi bare kan tro og kjenne. Og i naturens skjønnhet kan vi oppleve det så korrekt. Kanskje er det Gud, jeg vet ikke. Livet blir så ekte på fjellet eller ved vannet eller i skog og mark.» - Anonym

article-andlighet2.jpg
Fotograf: Greger Hatt

- Selv om samfunnet vårt har gått igjennom en grundig vanhelligelse i moderne tid, tror jeg at vi innerst inne bærer denne ærbødigheten for naturen og skapningene som lever i den, sier Are Norrhava.

Han er prest og forfatter av boken «Djup tid och tunna stallen», og møter oss for en prat om natur og spiritualitet. Han tenker at i vår overfladiske og individualistiske tid er det tegn til en dyp lengsel hos mange mennesker etter liv, mening og tro på dypet. Det er et søk etter «tynne steder» hvor livet er ekte. 

Med tynne steder refererer Are til steder eller anledninger hvor du opplever en følelse av at verden er gjennomsiktig, en følelse eller et snev av kontakt og tilhørighet til noe større enn deg selv.

Det evige er her og nå. Og for mange mennesker er dette nettopp det som skjer i naturen, kanskje fordi det er lettere å åpne sinnet her ute. Are setter ord på det mange syntes er vanskelig å snakke om.

– Det vi i kirken kaller Gud, sier han.

Han fortsetter og forteller at teologen Marcus J.Borg sa det så godt. «Et tynt sted er hvor hjertet ditt åpner». 

article-andlighet3.jpg

Den dype tiden er et utrykk for anledninger da evigheten bryter gjennom den kronologiske tiden. Det blir et evig øyeblikk, kan du si. Are Norrhava tror at når vi opplever «dyp tid» og «tynne steder» blir vi positivt påvirket og utviklet for å stå mer fast på bakken og noen ganger til og med spire.

- Jeg ser for mitt indre øyet treet som vokser nært vann. Hvis vi tenker på røttene som hjertet, som strekker seg til den dype kilden. Med andre ord, når vi gjør ting som får oss til å føle seg bra, for eksempel å bo i naturen, har vi så og si større mulighet til å ta opp næringsstoffene som det ferske kildevannet gir. 

Noen har sagt, «Visdom er å kjenne tingenes harmoni, lykke er å danse etter den». Det vestlige samfunnet har mistet pulsen på mange måter. Holistisk tenking har falt bort, men Are Norrhava mener at folks søken og lengsel viser veien tilbake. Han viser til flere studier som tyder på at det er mye mer vanlig enn man skulle tro at folk viderefører transcendensopplevelser.

For eksempel svarte en av tre engelskmenn, amerikanere og finner "Ja" på spørsmålet om de noen gang hadde vært klar over eller påvirket av en tilstedeværelse eller kraft – om det kalles Gud eller ikke – som skiller seg fra hverdags jaget. 

Du får sjelden en så sterk følelse av å være nær meningen med livet og deg selv som på fjellet eller i skogen. Mange vil til og med skrive under på at de opplever en sterk følelse av åndelighet i naturen. Samtidig er svenskene menneskene i verden som tar sterkest avstand fra organisert religion.

David Thurfjell, professor i religionshistorie, undersøker denne motsetningen i sin bok Granskogsfolk: Hur naturen blev svenskarnas religion. I arbeidet med boken har han intervjuet svenske skogsbesøkende om hvorfor de går i skogen. 

article-andlighet1.jpg

Photo: Nina Hemmingsson

«Jeg hadde satt meg på en stein for å hvile i skogkanten. Lys filtrerte inn mellom bjørker, furu og gran fra de åpne engene ved siden av. Mens jeg satt der kom rådyr trippende mellom trærne. Det sto der og spiste på beitet. Jeg satt helt stille og så på. Til slutt var rådyret bare noen få meter fra meg, fremdeles fokusert på gresset rundt. Så løftet dyret hodet og øynene våre møttes i et langt sekund før hun rykket og kastet seg mellom stammene. Atmosfæren var ødelagt, men et øyeblikk hadde jeg vært så fullstendig en del av stedet at jeg ikke lenger følte meg som et individ.» (Fra Granskogsfolk)

Et tilbakevendende svar i David Thurfjell intervjuer er følelsen av å tilhøre sammen med andre arter og universet. Mange beskriver følelser av selvoppløsning og takknemlighet og opplevelser av frihet, skjønnhet, mening og tilhørighet. Noen bruker ord som hellig og sjelfull om naturen, men mange avstår også fra å beskrive sine opplevelser som åndelige. 

En av personene David Thurfjell intervjuer, Viktor, beskriver sitt verdensbilde som strengt vitenskapelig, men snakker likevel om sinnstilstander «utover det vanlige» i skogen. Når Thurfjell spør hvorfor han hvisker når han forteller om dette, svarer Viktor: «Jeg vil skjule det for mitt intellekt». 

Økologi, læren om samspillet mellom naturen, kommer fra det greske ordet for hjem(oikos) og harmoni(logos) og angir ordensprinsippet som binder all eksistens sammen i en samlet kosmisk orden. Økologi handler om sammenhenger, relasjoner og helheter. Og alt dette er nær en åndelig tilnærming. 

«Jo mer jeg studerer naturen, jo mer overveldende følelse av hvor fantastisk alt er organisert. Det er en Intelligens som er så uforlignelig at jeg må komme til den konklusjonen at det er en grunn og en skaper bak den.» Dette sa den italiensk-amerikanske forskeren Carlo Rubbia etter å ha vunnet Nobelprisen i fysikk i 1984, og ble dermed viktig for en holdningsendring mellom religion og vitenskap. Og Albert Einstein, en av de største forskerne gjennom tidene, likestilte noen ganger begrepet Gud med naturen og sa at studier av fysikk og naturlover ofte fremkalte en «spesiell religiøs følelse». Poenget hans var at hvert «tenkte menneske» er fylt med takknemlighet og ydmykhet for naturens struktur og skjønnhet. 

Vi på Lunghags kjenner godt igjen det som er beskrevet ovenfor av Are Norrhava og i David Thufjells Granskogfolk – følelsen av å tilhøre, å bli ett med naturen, å være en del av noe større. Det er nettopp det som facinerer oss og gjør oss gale i naturen. Disse fantastiske naturopplevelsene er magiske – tiden stopper opp. Vi kan skrive under på at naturen er vår religion – om erfaringene har noe med Gud å gjøre, det vet vi ikke, men vi vet at vi elsker naturen og vi vil at flere skal oppleve den!