Atilla Yoldas

Jeg var en av dem som tilbragte mer tid i skogen enn på rommet mitt de dagene vi hadde fri fra skolen. Og den som rømte fra klassen da vi var på ekskursjoner til naturreservater, for å bygge meg et bo ved siden av et rotvelte - og trodde jeg var klar med matpakken min, forstørrelsesglasset og bøker om svensk flora. Nei, lærerne var ikke så begeistret over at jeg viet meg til sistnevnte.

Jeg fikk aldri nok av skogene, dyrene og eventyrene i naturen. Når andre barn så på barne-TV tilpasset jeg timeplanen min (les: tid til lek, tegneserier eller lekser) etter når Steve Irwins program ble vist på Animal Planet.

Selv i dag kan jeg bruke mange timer på å lese bøker, pløye gjennom dokumentarer og høre på podcaster som sprer kunnskap om friluftsliv.

Villmarksteknikker, vandring, fjellklatring, telting - hva som helst! Spesielt pandemien ga meg et spark i rumpa til å ta tak i mine naturinteresser og leve dem ut for fullt. I sommer ble samboeren min litt ettertenksom da jeg begynte å ta jobbmøter og skrive journalistiske tekster i min hjemmebygde shelter i den lokale skogen.

At vi har en sibirsk husky, vår elskede Lillie, gjør naturligvis at opplevelsene ute forhøyes flerfoldig. Lillie er minst like besatt av eventyr som oss. De siste årene har familien gått JämtlandsTriangeln, padlet kajakker, gått langrenn rundt Åre, overnattet i en selvbygd bivuakk og planlegger alltid neste opplevelse med en gang vi er ferdige.

Jeg har lenge innsett at min tiltrekning til livet i naturen også går hånd i hånd med mitt livslange engasjement for likestilling, som journalist og nå også som aktivist. At bærekraftspørsmål som handler om klima, miljø og dyr ofte berører sosial bærekraft. Og at vi er mange i bevegelsen for likestilling som også brenner for planeten.

Målet mitt når jeg deler friluftsliv på mine sosiale kanaler - i tillegg til å forhåpentligvis inspirere andre nybegynnere til å begi seg ut i naturen - er også å belyse bærekraftsspørsmål, både sosiale og klimarelaterte. For å kunne kjempe for likestilling trenger vi en bærekraftig planet å ta utgangspunkt i. Vi må først beskytte begge deler. For alle sammens skyld.

Hver gang jeg skal campe, padle, gå tur eller på annen måte utforske naturen, tenker jeg på de som vokste opp uten de samme privilegiene som meg. Som i motsetning til meg vokste opp med en fysisk eller mental avstand til skogene, vannet og naturen. Jeg ønsker å inspirere andre som i likhet med meg har utenlandsk bakgrunn, som ofte føler seg uvelkomne i friluftssammenheng, til også å ta plass i naturen. Naturen tilhører alle - og er alles ansvar å ta vare på.

Jeg er stolt over å være en av Lundhags venner og at de deler kampen for både klima og sosial bærekraft og rettferdighet. Hver gang jeg hopper i klærne og har på meg utstyret fra Lundhags, tenker jeg på den lille gutten som rømte fra skogsutfluktene med klassen og tilbrakte flere timer foran Animal Planet.

Jeg håper at flere vil forelske seg i våre skoger, innsjøer, planter og dyr. Det, om noe, er livslang kjærlighet.

Håper vi ses ute på eventyr!