Guide til turskøyter
Å gå på turskøyter blir en stadig mer populær aktivitet om vinteren. Også i Norge.
Kalde dager uten snø gjør at mange blir nysgjerrige på turskøyting. Har du ennå ikke prøvd det, er det ren balsam for sjelen å gå på et islagt, speilblankt vann, hvor det eneste du hører er vinden og skøytestålet som sklir over isen.
På en god dag kan man tilbakelegge flere titalls kilometer – nesten uten å bruke krefter. Det er dessuten en helt spesiell måte å oppleve naturen på. Og ikke er det spesielt vanskelig å lære seg heller.
Turskøyting kommer opprinnelig fra Sverige, men får stadig flere tilhengere også i Norge. Med vann og innsjøer fra nord til sør, har turskøyting stort potensial til å bli en populær fritidsaktivitet når snøen lar vente på seg.
Turskøyting er ingen ekstremsport, men en mestringsport, og man velger turer etter kunnskaper og erfaring. Om du vil gå for hastighet, eller på oppdagelsestur er opp til deg!
Hva er turskøyter
Glem kalde og ubekvemme erfaringer med hockeyskøytene fra barndommen. Turskøyter er noe helt annet! De gir lavt tyngdepunkt og god stabilitet, og du kan gå i timevis uten å bli særlig sliten – selv med lite trening.
Turskøytene kan minne om lengdeløpsskøyter. Stålet er langt, for å gi best mulig glid og fraskyv på isen. Til forskjell fra lengdeløpsskøyter, har ikke turskøyter overdel. På turskøytene bruker du i stedet egne skistøvler og vanlige fjellskibindinger. På den måten kan du bruke et par solide fjellskistøvler, som både varmer og sitter godt på foten.
Tenk sikkerhet!
Sammenlignet med snø, er det mye større variasjon i isforholdene enn i skiføret, og hvert år skjer det dessverre drukningsulykker som kunne vært unngått.
Det meldes ikke om "sikker" eller “usikker" is. Alle er selv ansvarlige for egen sikkerhet, og du må alltid kontrollere isforholdene selv. Det finnes som regel både sterk og svak is i alle vann gjennom sesongen.
Det er derfor viktig med godt sikkerhetsutstyr og gode rutiner for å følge med på isen. Du må også kjenne til hva du skal gjøre. Både for å hindre uhell og hvis uhellet er ute.
Iskvalitet avhenger av årstid og nedbør
De aller fleste vann og enkelte fjorder islegges i løpet av vinteren. Også saltvann. Og stålis, som blir til når selve vannskorpa fryser, er sterkere enn isen som er dannet av frossen sludd og snø.
Den trenger slettes ikke å være tykk for å bære et menneske, men vi anbefaler minst 10 cm stålis på innsjøer og vann. Unngå innløp, utløp, trange sund, odder, råker, broer og siv-områder.
Med riktig sikkerhetsutstyr, trening og hvis dere går flere sammen, kan man strekke grensen ned mot 5 cm. Men da øker også sannsynligheten for å gå gjennom betydelig. Fjordis og elveis varierer mye mer enn på innsjøer.
Følg med på isvarslene på Regobs, varsom.no og iskart.no, som er utviklet av Norges vassdrags-og energidirektorat.
Ikke la deg skremme av all fokuseringen på sikkerhet. Turskøyting er kjempegøy. Å gå på skøyter i vintersolen, med kilometer på kilometer med skinnende is foran deg er virkelig en spesiell følelse. Det er bare å sette i gang!
Under bildet har vi listet opp hvilket utstyr du bør ha med deg. God tur!
Utstyr til turskøyter
Når du går på turskøyter er du selv ansvarlig for at sikkerheten er godt nok ivaretatt. Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøyteløpere.
Sørg for å tilegne deg kunnskaper om is, gå ikke alene – og ha med deg sikkerhetsutstyr som du vet hvordan du skal bruke. Det er ikke mye du trenger, men et absolutt minimum er ispigger (brodder) som henger rundt halsen, en kasteline for å redde andre eller selv bli reddet, isstaver og en sekk med tørt klesskift.
Isstav
En Isstav er en skøytestav med en kraftig pigg, som er utformet slik at du med ett hugg kan slå igjennom 5 cm sort ferskvannsis (stålis). Det er den nedre grensen for hva man normalt bør skøyte på. Sjøis (saltvannsis) bør være noe tykkere.
Lær deg å håndtere skøytestavene og kjenn etter hvor hardt du må hugge for å komme igjennom 5 cm stålis. Staven gir deg også støtte ved passering av råk og gjør det mulig å ferdes hurtigere og sikrere over områder med ujevn overflate.
Ryggsekk
I ryggsekken skal du ha komplett skift av nødvendige klær i vanntett pose i tillegg til mat og drikke. Ryggsekken er også din flytevest om ulykken inntreffer! For å kunne fungere som flytevest, må den ha hoftebelte og skrittreim.
Ispigger
Ispiggene skal sitte høyt og være lett tilgjengelige, selv med hansker på.
Fløyte
En fløyte lar deg lettere kalle på oppmerksomhet. Fløyten bør være festet til ispiggene for å være lett tilgjengelig.
Redningsline
Redningslinen/livlinen skal være plassert slik at du lett kan nå den, selv med ryggsekken på. For eksempel i ytterlommen på ryggsekken. Den ene enden av redningslinen skal være festet i ryggsekken eller i magebeltet.
Annet utstyr til turskøyting
I tillegg til påbudt utstyr er det en fordel å bruke kne- og albuebeskyttelse. En hjelm beskytter hodet og reduserer også risikoen for skader i ansiktet ved fall på overis.
Skøytegrupper
Teori om turskøyting er bra, men trening er bedre. Ta kontakt med lokale skøytegrupper i ditt område. Noen har også jevnlige sikkerhetskurs. hvor du kan trene på å gå gjennom isen. Skiforeningen har blant annet en turskøytegruppe, som drives av frivillige.
For å oppsummere, her er listen over hva du trenger for din første skøytetur:
- Isstav
- Ryggsekk
- Ispigger
- Fløyte
- Redningsline
- Eventuelt knebeskytter og albuebeskytter
God tur!
Lundhags video-guider om turskøyting
I Lundhags har vi laget en serie med filmer, så du kan lære mer om turskøyting og hvilke produkter som passer for deg.
Ski- og skøytesko
Staver til turskøyting
Øvrig utstyr for turskøyting
