Peters historie
"Den første fjellturen med Lundhags Jämtkängan
Som 18-åring bestemte jeg meg for å investere i et par Jämtkängan-støvler fra Lundhags. Året er 1977, og den nyvunne interessen for friluftsliv hadde jeg fått av kameraten min Hasse. Han kunne alt om planter og sånt, så det var veldig interessant å gå på tur med ham.
Han hadde en heltidsjobb innen verftsindustrien og tjente ganske bra. Jeg gikk på videregående, men jobbet ekstra i helgene i den lokale dagligvarebutikken.
Hasse rådet meg til alltid å kjøpe utstyr av god kvalitet. Jeg hadde planer om å gå Kungsleden, men siden jeg ikke hadde det utstyret som trengtes, gikk planleggingen ut på å spare så mye jeg kunne av det jeg tjente og kjøpe utstyret fortløpende. Det første jeg kjøpte var et par turstøvler. Grunnen til dette er at det er viktig å gå inn støvlene, og valget falt altså på Jämtkängan. De kostet ganske mye, men jeg likte at de var litt høyere og tålte fuktighet så godt at jeg ikke trengte gummistøvler. Dessuten tørket de raskt i tilfelle ulykken likevel skulle være ute.
Senere kjøpte jeg omsider telt, ryggsekk, sovepose og stormkjøkken, og i august 1980 var jeg klar for min første store fjelltur, Kungsleden.
Dessverre ble Hasse forhindret, men heldigvis kunne Lars-Mikael, en annen kamerat, bli med. Vi tok toget fra Göteborg og dro til Abisko, der vi startet fjellturen. Jeg husker fortsatt hvor spennende det var å skulle finne frem til Kebnekajses fjellstasjon med bare kart og kompass. I begynnelsen måtte vi forsere små vadesteder over bekker og sånt, men etterhvert ble det mindre av den slags. Jeg husker spesielt overnattingen i Tarfala, der vi kunne se isbreen. Det var stort!
Etter 6 dager hadde vi nådd målet vårt og kommet frem til Kebnekajse. Vi reiste med båt, taxi og tog og kom etter hvert frem til Kiruna, der vi tok en pause og Lars-Mikael viste hvor bestefaren hans hadde bodd.
Deretter var det på tide å ta toget hjem til Göteborg igjen.
Friluftsinteressen min var vekket, så jeg meldte meg inn i Friluftsfrämjandet TVM. Det er blitt mange turer opp gjennom årene, og Jämtkängan-støvlene har alltid fått være med. I 1990 brakk jeg dessverre ankelen i et løp. Når jeg ikke lenger kunne trene, førte det til at jeg gikk opp i vekt, og det igjen førte til at fotbuene mine ble trykket ned, og dermed var plutselig støvlene mine for små! Hva skulle jeg gjøre? Kjøpe nye? Nei, jeg gikk i stedet til skomakeren og ba om å få lestet dem ut. Den første sa nei til å gjøre dette med så gamle støvler, for risikoen for at de skulle bli ødelagt var for stor. Den neste så imidlertid ingen problemer med dette da han oppdaget at det var Lundhags! En uke senere var de lestet ut, og jeg kunne begynne å bruke dem igjen. 
I dag er turstøvlene mine 45 år gamle! Jeg har ikke gjort annet vedlikehold enn å smøre dem inn av og til. Sålen er kanskje litt hardere enn den var, men det er ingen sprekker ennå – bank i bordet. Jeg må innrømme at jeg er imponert, og jeg og føttene mine vil benytte anledningen til å takke Lundhags for denne kvaliteten. Så gode venner de har hatt!
Beste hilsen
Peter"
