Det korte svaret på hvem Per Sollerman er lyder omtrent slik: Fotograf, eventprodusent og ivrig etter å lære mest mulig om skog og hager. Det litt lengre svaret er at Per vokste opp i Sverige, men flyttet til Norge i 1987 for å jobbe som bartender og klubbsjef i Oslo. Ved årtusenskiftet bygget han opp to ulike eventbyråer og arbeidet med store kommunikasjonsstrategier og eventløsninger både nasjonalt og internasjonalt.

Men det var da, på slutten av 00-tallet at magefølelsen lokket ham inn på en ny bane. Per hadde lenge brent for fotografi. Nå tok han steget fullt ut og hoppet av karrierekarusellen til fordel for et friere liv.

– De siste årene med eventjobbing kjentes det som om jeg gikk på akkord med mine egne verdier og med hva og hvor jeg ville være. Så jeg fulgte magefølelsen, hoppet av karrierestigen og besluttet meg for å satse som fotograf – noe som kjentes helt naturlig ettersom jeg alltid hadde tatt bilder. De første årene som yrkesfotograf jobbet jeg utelukkende med mat.

Og langs den veien har det fortsatt. Pers måte å fotografere mat på hellet hele tiden mot det dokumentariske. Det var mindre fokus på mat på tallerkenen og mer på historien bak maten. Bondens arbeid med matproduksjonen. Kokkens verden og forhold til mat. Fra jord til bord på mange måter.

I dag jobber Per som fotograf og tømmerhugger.

– Jeg har tatt helt bevisste valg om å være snill med meg selv og gjøre det som stimulerer og engasjerer meg. Ettersom jeg er frilanser, har jeg muligheten til å jobbe med som interesser meg. Gjennom å utforske og lære mer om det jeg holder på med, har jeg fått mer glede av å jobbe.

Men det er selvfølgelig ikke bare på grunn av det dette at Per står fram som en Lundhagsvenn. Per er nemlig også et dedikert friluftsmenneske året rundt. Fra å ha vokst opp i Falun med skateboard, rulleskøyter og jobbing som DJ, gikk ikke Per til de vanlige lagsportene eller langrenn, men havnet i stedet på klatring, dykking og kajakk.

Skøyter på naturlig is da? Det er jo takket være dette at mange har stiftet bekjentskap med Per Sollermans friluftsliv. Nei, det var lenge bare en merkelig sport som gamle onkler i bomullsanorakk drev med.

– Men i og med at jeg flyttet til Norge, ble jeg interessert i alt man kunne gjøre når man fikk hav og skog så tett innpå seg. Jeg ble også veldig nysgjerrig på det frosne elementet. Så etter innkjøp av skøyteutstyr tok jeg kontakt med de entusiastene som drev med lengdeløp i Oslo. Det var ikke så mange den gangen, men jeg hadde flaks og traff dem som er de mest ivrige og kunnskapsrike på Østlandet.

– På den første havturen jeg var med på, for omtrent 10 år siden, gikk vi mellom åtte og ti mil, ut til Hvalerøyene. Den turen husker jeg godt. Det var noe jeg aldri hadde opplevd før. Ut til iskanten og mot åpent hav, så inn mellom øyer og trange sund. Strålende sol, vindstille og skøyte av sted på is som var så ny at du kunne se bølgebevegelser i isen fra de som gikk foran oss. Da vi kom oss tilbake til land sent på ettermiddagen og fikk en flott solnedgang i tillegg, var jeg solgt!

– Ingen dager er like på isen. Is er dynamisk og i konstant endring, og framfor alt er den ferskvare. Det som er fantastisk, svart kjerneis den ene dagen kan være noe helt annet et par dager senere. Det betyr at du hele tiden må behandle isen som noe du (bokstavelig talt) aldri har møtt før. Jeg har klatret mye og man kan dra mange paralleller til klatring på blikk (sight-klatring).

Når man diskuterer naturopplevelser med Per Sollerman, forteller han gjerne om roen det gir ham, og om den nærmest magisk helende effekten en skogstur eller en skøytetur kan gi.

– Japanerne har jo et begrep de kaller Shinrin yoku. Direkte oversatt blir det noe sånt som skogsdusj eller skogsbad. Uansett om jeg er ute på skøyter, går en tur i skogen eller driver med skogsarbeid så kjenner jeg den skogsdusjen. Energien og roen kommer smygende. Den gjør meg mer nærværende og fokusert.

Fakta

Navn: Per Sollerman 

Alder: 57

Født: Visby

Bor: Oppegård om vinteren og Hvitsten om sommeren. Begge stedene ligger et par mil utenfor Oslo.

Yrke: Fotograf og tømmerhugger. 

Andre interesser utenom skøyter: Packrafting, musikk og foto.

Tre viktigste ting: Hunden Solita, familien og hytta ved Oslofjorden.

Motto: «Alt man gjør har man gjort»

Favorittplagg, høst og vinter: VIIK MS Hoodie og KRING MS Jacket og Pants på isen.

Favorittstøvel: «Vandra Mid både om sommeren og som bystøvel om vinteren. På isen er mine Guide BC totalt uslåelige.»

Favorittårstid: «Ettersom jeg begynner å tenke på is i juli måned hvert år, er det neppe noen overraskelse at jeg liker høsten og vinteren».

Tips til nybegynnere på skøyter: ”Ha respekt for naturisen, den er under konstant utvikling. «Øynene» dine på isen er ispiggene. Lytt til klangen på isen, den viser tykkelsen på ny is. Det tar tid å lære seg iskunnskap. Gå med folk som har erfaring og lær av dem.  Still spørsmål og vær nysgjerrig. Finn en lokal klubb eller organisasjon, bli med på en introduksjonsdag og ta et kurs om iskunnskap og sikkerhet. Men viktigst av alt: Gå mye og test forskjellige typer is.

Mer om Per: www.persollerman.com
Instagram og Facebook:@nordicskate