Forskningsbevis – Lundhags har hatt rett hele tiden

For oss på Lundhags er det ingen nyhet at naturen er ren tordenskur, men det har faktisk ikke blitt bevist vitenskapelig før de siste årene. Så hvis du har ventet på å gå ut i skog og mark til du har sett forskningsresultater som viser at det er bra – da er det på tide nå! Forskere ved blant annet University of Exeter har vist at mennesker som oppholder seg i naturen opplever både bedre helse og høyere velstående.

I Nature- tidskriften Scientific Reports rapporterer forskerne om en enorm studie der 19 806 deltakere måtte svare på spørsmål om helsen sin og hvor mye de hadde brukt i naturen den siste uken, ikke inkludert sin egen hage. Det viste seg at det var en klar sammenheng mellom menneskene som hadde tilbrakt minst 120 minutter i naturen og oppfattet helse og velvære bedre. Sammenhengen ble sett i alle aldre. Selv blant de med et langsiktig helseproblem. 

Doktor Westerlund var den første i Sverige som allerede på slutten av 1800-tallet forskrev trening på resept for personer med nervøse lidelser, gjerne i forbindelse med frisk fjellluft. Mennesket har vandret i 1,5 millioner år, men bare i omentrent 70 år som en mer generell fritidsaktivitet. OG de siste årene har det eksplodert helt, noe som er lett å forstå, ikke minst med tanke på hva vitenskapen nå rapporterer. Det er flere studier, også i Sverige som bekrefter det Dr. Westerlund visste for mer enn 150 år siden – turene i naturen kan senke blodtrykket, redusere angst og lindre depresjon. Ann Dolling, universitetslektor ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) i Umeå, har forsket på et forskningsteam som skog / natur og helse i 15 år. 

Kompetanse er skog og skogens forskjellige natur og jeg har undersøkt sammen med andre i teamet, som har mer medisinsk og psykologisk kompetanse, hvordan deltakerne har reagert på å være ute i skogen. Resultatet er at naturen og miljøet spiller en stor rolle i hvordan vi har det. Ann Dolling viser raskt opp noen eksempler på hva naturen kan oppnå for menneskers helse: hjernen får muligheten til å komme seg etter stress, blodtrykk og hjertefrekvens, humøret er forhøyet, restitusjon og rehabilitering forbedres, også videre. Hun forklarer at dette er fordi mennesket har utviklet seg og tilpasset seg et liv i naturen/skogen. Men i dag bor mer enn 50% av verdens befolkning i byer. I Sverige bor 87% av befolkningen i urbane områder. 

article-forskningsbevis1.jpg

Foto: Victor Lundberg/Linda Svensson

- Vi har dermed fjernet naturen og hjernen vår har ikke hengt med. Mennesket har i stor grad skapt et miljø det «gamle deler» av hjernen ikke fungerer optimalt.

Ok, men hva er det i naturen som får oss til å ha det så bra? 

- Man snakker vanligvis om spontan og riktig rettet oppmerksomhet, og den er mer spontan i naturen, noe som kommer av lave og få krav rundt. Det er akkurat nok stimuli, hjernen får muligheten til å hvile, og dette betyr at sansene våre kan bli sterkere. Kanskje vi kjenner vinden i håret, hører fuglesangen, kjenner duften av vegetasjon, ser solstrålene skinne mellom trærne. I byen eller på jobben derimot, fortsetter Ann, må vi fokusere på målrettet oppmerksomhet. Det er mange krav, mange stimuli og mange beslutninger som skal tas hele tiden. Og vi utsetter oss selv for situasjoner som gjør at vårt forsvarssystem (Fight og flight) slås på altfor ofte eller aldri trengs, ettersom hjernen mottar nye signaler om at stresshormon er nødvendig for å håndtere forskjellige situasjoner. Når vi er i naturen, starter ikke forsvarssystemene så ofte, og stresshormonene går ned. 

article-forskningsbevis3.jpg

Naturen på resept 

Ifølge forskning ved SLU vet vi nå att personer som har en utmattelsesdepresjon blir bedre av å være i naturen. De blir ikke helt friske, men bedre, og effekten kommer raskere. OG til og med friske, men stressende mennesker blir rolige. 40 minutter i skogen er nok til at både puls og blodtrykk går ned. Ved å bo i naturen får hjernen muligheten til å hvile i et miljø som evolusjonen har skapt den for. 

 

Hva håper du at forskningen din vil bidra med?

- At skogen og naturen kan forskrives på resept i større grad enn det er i dag. Vi har så mange forskningsresultater, og for den saks skyld også påvist erfaring, at det er på tide at naturen og skog på resept blir allment akseptert. 

Lotta Byqvist er jornalist og forfatter og har sammen med Amalia Adamo skrevet boken Vandra og Njut. Lotta Byqvist har gått turer siden 1007 da hun flyttet med familien fra Stockholm til Åre og ble helt facinert av den vakre naturen og alle muligheter for turer. 

- Jeg oppdaget at jeg elsker barmak- sesongen når det bare er å ta på seg sine fjellstøvler og gå i naturen. Siden den gang har jeg begynt å gå både kortere og lengre etapper så snart det er mulig. Lotta forteller hvordan hun blir rolig og våken på samme tid når hun er i naturen. Hvordan kroppen fylles med energi og stress flyter bort. 

- Jeg følger jeg er i mitt ess i naturen. Når jeg ikke har vært i naturen på en stund, blir jeg deprimert og lengter så mye at det klør i kroppen. 

article-forskningsbevis2.jpg

Amelia Adamo og Lotta Byqvist - Fotograf: Marianne Brandt

Hva er et beste med turer? 

- Friheten og følelsen av å være ett med naturen! At det er så enkelt og upretensiøst, en etterlengtet motsetning til prestasjonssamfunnet vi lever i. Å gå på tur føles så...riktig. Ifølge Lotta merkes det i hele kroppen at vi er klare for å gå på tur. Det beste hun vet er å gå i naturen, og det verste er å stresse gjennom et kjøpesenter. 

Vi på Lundhags kan uten tvil konstatere at vi har fått kjøtt på ben på fabrikken vår og oppfordres til å fortsette å lage produkter som gjør det lettere for folk å være ute i naturen. 

(Lalla jag vet inte – du kanske inte alls tycker det passar här - men man skulle kunna skämta om ”told you so” med någon rolig meme…)

 

Nedenfor lister vi eksempler på naturens helbredende kraft basert på en samling på forskning.se: Kilder: Forskning.se, KI, SLU og Naturvårdsverket. 

  • Folk som bor i urbane miljøer med mye vegetasjon er sunnere enn de som bor i områder med mindre grønt. De er mindre stresset, lever lenger og har lavere risiko for hjerte. og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og psykiske lidelser.
  • Barn født og bosatt i grønne nabolag har mindre risiko for lav fødselsvekt og fedme senere i livet. 
  • Førskolebarn med tilgang til romslige, grønne og varierte utemiljøer får bedre konsternasjon og nattsøvn, økt trivsel og færre infeksjoner. 
  • Et japansk «skogsbad», det vil si et kort, avslappet besøk i skogen, har en positiv effekt på folks immunsystem. 
  • Brystkreftkvinner er bedre i stand til å behandle selg selv hvis de holder seg i naturen regelmessig. 
  • Utsikt over naturen fra sykehusvinduet kan føre til at pasienter føler seg bedre og blir raskere friske. En rekke studier viser at bare observasjoner av naturen, for eksempel bilder, filmer eller akvarier kan ha en stressavlastende og helsefremmende effekt.
  • Når hjernen spontant absorberer naturinntrykk, får vi restitusjon og stressreduksjon.